Preken fra søndag 12.juli
Preken fra søndag 12.juli
Frode Øglænd holdt en flott og inspirerende preken søndag 12.juli i Sælen kirke.
Den handlet om Sakkeus og det å bli sett.
Les gjerne preken her:
De fremmøtte denne søndagen fikk en fin start på søndagen med deilig kirkekaffe og bløtkake. Denne søndagen ble nye vennskap sådd mellom våre to menigheter og vi fikk praktisert prekenstekstens budskap direkte på kirketorget etter gudstjenesten :) Akkurat slik vi ønsker å ha det i Sælen!
Fortsatt god sommer !

7.søndag i treenighetstiden              Lukas 19,1-10           12.7.15

 

En psykologiprofessor spurte studentene sine på en forelesing: «Hva er menneskets mest grunnleggende behov?» Mange hender kom kjapt i været, og studentene svarte det vi alle ville svart: Mat og drikke. Selvsagt. Men det var ikke det svaret professoren var ute etter.

 

Og hva tro dere, kjære menighet? Menneskets mest grunnleggende behov? Noen som tør rekke opp hånden? En liten ledetråd: det har med evangelieteksten å gjøre, bare sånn dere ikke tror jeg er kommet helt ut på viddene med én gang, før prekenen i det hele tatt har startet.

 

Psykologiprofessoren måtte svare selv på spørsmålet sitt. Og han sa: Menneskets mest grunnleggende behov er å bli sett. Du kan spise og drikke så mye du vil, men hvis du ikke er sett av andre, så bare eksisterer du, uten å leve.

 

Sakkeus ville se Jesus. Og Jesus så Sakkeus. Som teksten sier: «Sakkeus ville gjerne se hvem Jesus var. Men liten av vekst, så klatret han opp i et tre, for «å se Jesus på et sted han måtte komme forbi.»

                                                                                     2

 

En flott setning, som du kanskje ikke har tenkt over før. Det hadde i hvert fall ikke jeg før jeg skrev denne prekenen. Et sted Jesus måtte komme forbi.

I dag er det her inne, i Sælen kirke. Og kanskje kom du hit, nettopp fordi du som Sakkeus visste at her måtte Jesus være.

 

«Og da Jesus kom dit» - fortsetter teksten, til treet, altså – «så han opp.» Så nå har Sakkeus sett Jesus og Jesus har sett Sakkeus.

«Sakkeus!» sa Jesus, «skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.»

 

Nok en flott setning: I dag må jeg ta inn hos deg.

I den gamle bibeloversettelsen het det «vil jeg ta inn hos deg,» men nå ikke bare vil Jesus, han .

Og lydig kommer Sakkeus ned fra treet.

Så der står de, Jesus og Sakkeus, ansikt til ansikt, øyne mot øyne. Og ser på hverandre.

 

Opptakten er perfekt. Rett før dagens tekst står det i Lukas kapittel 18: «Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.»

                                                                                     3

Da den blinde – som i Markusevangeliet har navnet Bartimeus - fikk høre at det var Jesus som gikk forbi, begynte han å rope: «Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!»

De som gikk foran, skjente på ham og ba ham tie, skriver Lukas. Men jo mer de skjente og kjeftet, desto høyere ropte den blinde, og det hele ender med at Jesus helbreder Bartimeus, som ga seg i følge med Jesus og lovet Gud.

 

Men ikke bare han lovet Gud, «Hele folkemengden som så dette, lovpriste Gud,» skriver Lukas. Slik hele folkemengden på gudstjenester gjør, både i gloria-leddet Vi lover deg, vi priser deg og salmesang og når presten messer «La oss prise Herren!» Legg merke til det: la oss prise Herren. Hele folkemengden, deg og meg.

 

<span style="font-size:16.0pt;mso-ansi-language: EN-US" lang="EN-US">Hunting high and low, synger Aha. Og det var det Jesus gjorde: jaktet, eller oppsøkte folk, høyt og lavt. Helt nede på bakkenivå utenfor Jerikos byport satt den blinde Baritmeus. Høyt oppe i et tre, satt Sakkeus. Innenfor Jerikos byport, hvor han til daglig satt og tok imot bompenger.

                                                                                     4

De hadde ikke elektroniske brikker i frontruten på den tiden. Sakkeus jobbet for okkupasjonsmakten, romerne, og stakk penger i egen lomme når han så en mulighet. Derfor er toller i evangeliet nesten synonymt med synder. Nazisympatisør, ville vi kalt ham, da vi var okkupert under krigen.

 

Kan du se det for deg? En blind mann med kraftig ropende stemme og en overtoller som ville gjøre minst mulig av seg, og ikke si noe som helst, men bare gjemme seg i et tre, bare for å se Jesus.

 

For sånn er det med oss mennesker: vi er forskjellige. Noen er aktive i menighet og på gudstjenester, og snakker på styremøter, i komiteer og på kirkekaffer, mens andre er av de stille i landet, og har nok med å sette seg litt bak i kirken og bare se. Og høre.

Og heldigvis er vi forskjellige! Nådegavene er forskjellige og oppgavene er forskjellige.

Det kan tenkes at de som ikke sier så mye til vanlig er trofaste i bønn og forbønn i sitt lønnkammer. Mens det ikke er sikkert at alle som liker å snakke mye er så flinke til å be.

                                                                                     5

 

En gudstjeneste er et sted der du er sett av Gud. En gudstjeneste er også et fristed, der du kan være deg selv, sånn du er. Det er i grunnen nok at du kommer, og ikke mer enn det. Slik det var nok for Jesus at Sakkeus bare satt der i treet, og ikke mer enn det.

 

Så bare <i style="mso-bidi-font-style: normal">måtte Jesus ta inn hos Sakkeus, sikkert til et måltid, etter teksten vår slutter. Og Jesus sier til Sakkeus og hele folkemengden: «I dag er frelse kommet til dette huset.»

Slik Jesus bare ta inn her, hvor vi dekker nattverdbordet, og Jesus sier:

I dag er frelse kommer til dette huset, Sælen kirke, Guds hus. Sakkeus-teksten er ikke eneste gang i Bibelen at måltid og frelse knyttes sammen.

 

Kanskje du nå tenker det jeg hele tiden hadde i bakhodet da jeg skrev prekenen: handler ikke denne teksten mest om penger? Sakkeus var overtoller og svært rik, sier teksten. Og før Jesus i det hele tatt får sagt noe om frelse, så utbryter Sakkeus at han vil gi halvparten av det han eier til de fattige.

                                                                                     6

 

Og gi firdobbelt tilbake til de han hadde presset penger av. Som han tydeligvis hadde gjort, siden han nevner det. Antakelig ingen sympatisk fyr, Sakkeus. Rett og slett en synder. Som du og jeg.

 

Joda, selvsagt handler det om penger. Men jeg skulle tro at vi som er her inne i kirken i dag verken er svært rike eller spesielt fattige. Vi er vel noenlunde midt på treet. Som teksten vi hørte lest fra Ordspråkene sier:

«Gjør meg verken fattig eller rik,

men la meg få den maten jeg trenger.»

 

Vi har den maten vi trenger. Og skal selvsagt dele med andre som ikke har den maten de trenger. For i global målestokk er vi svært rike. Og har derfor en forpliktelse på å dele.

 

Men jeg tror ikke Jesus sa at frelse kom til Sakkeus sitt hus fordi han plutselig ble gavmild. Dessuten gjenstod det å se om Sakkeus virkelig gjennomførte det han sa. Jeg tror frelse kom fordi Sakkeus så Jesus. Og Jesus så at Sakkeus trengte frelse.

                                                                                     7

Som Jesus sier i teksten: «Menneskesønnen er kommer for å lete etter de bortkomne og berge dem.» Hunting high and low.

Det skulle vel aldri være deg og meg, det også?

Tilsvarende kom frelsen til Bartimeus ikke fordi han med øynene så Jesus, blind som han var, men fordi han hadde troen i sitt hjerte, og visste han trengte både barmhjertighet og frelse.

 

Så la det være med det i dag. Ikke så mye mas og formaninger om penger og pengeforbruk, alt det vet du nok om fra før. Det viktigste for deg er å bli sett. Av andre mennesker. Av Gud. Som på denne gudstjenesten, hvor Gud er helt nede på bakkenivå, møter deg ansikt og løfter deg opp med ordene:

I dag er frelse kommet til dette huset.

For Jesus bare måtte ta inn her i dag, i Sælen kirke.

 

Sakkeus satt i morbærtreet. Og i kapittel 20 hos Lukas, rett etter dagens tekst, ankommer Jesus Jerusalem til påskehøytiden, hvor han ble hengt på et annet tre: korsets tre. For å sone og forsone. Og gi frelse. Dit mest grunnleggende religiøse behov er å bli sett av Gud og Jesus. Og det blir du.